Årstider og daglengde i Tromsø

Slik fungerer det

Årstidene kommer av at jordaksen heller drøyt 23 grader mot baneplanet, ikke av at avstanden til sola endrer seg. Jorda er faktisk nærmest sola i begynnelsen av januar, midt i den nordlige vinteren.

Ved jevndøgnene står sola rett over ekvator, og dagen er omtrent like lang overalt på jorda. Ved solvervene står den lengst nord eller sør, over vendekretsene.

Kurven er brattest rundt jevndøgnene og flatest rundt solvervene. Det er derfor dagene vokser raskest i mars og september, med flere minutter per døgn på nordlige breddegrader, mens forskjellen knapt merkes i ukene rundt sankthans.

Jo lenger nord eller sør stedet ligger, desto dypere blir kurven. Ved ekvator er dagen tolv timer året rundt, og nord for polarsirkelen flater kurven helt ut under midnattssola og mørketida.

Vendepunktene inntreffer i et bestemt øyeblikk, ikke en hel dag, og tidspunktet flytter seg noen timer mellom årene fordi året ikke er jevnt delelig med døgn. Skuddagen retter opp det.

Datoene her er astronomiske og trenger ikke falle sammen med den meteorologiske årstidsinndelingen, som tar utgangspunkt i temperatur og begynner den første i en måned.

Kilder

• NOAA Solar Calculator

Slik kontrolleres verktøyene