Lesbarhetsindeks
Lim inn en tekst, så regnes lesbarhetsindeksen ut, sammen med tallene den bygger på.
Lim inn en tekst over.
Skalaen
- Under 30 – svært lettlest, som barnebøker
- 30–40 – lettlest skjønnlitteratur
- 40–50 – vanlig sakprosa, som aviser
- 50–60 – vanskelig tekst, ofte fagtekster
- Over 60 – svært vanskelig, byråkratisk eller vitenskapelig tekst
Et langt ord har flere enn seks bokstaver. Skilletegn teller ikke med i ordlengden.
Slik fungerer det
LIX er et lesbarhetsmål som Carl-Hugo Björnsson utviklet på 1960-tallet. Det regnes som gjennomsnittlig setningslengde pluss andelen lange ord i prosent, der et langt ord har flere enn seks bokstaver.
Målet fanger to ting som begge gjør en tekst tyngre: lange setninger, som krever at leseren holder mer i hodet, og lange ord, som ofte er sammensetninger eller fagtermer.
Under 30 regnes som svært lettlest, som barnebøker. 30 til 40 er lettlest skjønnlitteratur, 40 til 50 vanlig sakprosa som aviser, 50 til 60 er vanskelig, og over 60 er byråkratisk eller vitenskapelig tekst. Inndelingen er en tommelfingerregel uten fastsatt kilde, og den er laget for svensk. Da Björnsson sammenlignet aviser på elleve språk, fikk svenske aviser 47, tyske 59 og finske 72, så samme slags tekst havner ulikt fra språk til språk.
En lav verdi er ikke et mål i seg selv. Det som avgjør, er hvem som skal lese: en tekst til allmennheten bør ligge lavt for språket sitt, mens en teknisk rapport til fagfolk kan ligge høyere.
Målet ser bare på lengde, ikke på innhold. En tekst full av korte, men uforståelige ord får likevel lav LIX, og en velskrevet tekst med noen lange egennavn får en høyere verdi enn den fortjener.
Setninger telles ut fra avsluttende skilletegn, noe som gjør at forkortelser med punktum kan telles som setningsslutt. Verdien er derfor et anslag, ikke en nøyaktig måling.
Samme beskjed, tre måter
Tre versjoner av omtrent den samme beskjeden om en søknad, skrevet for denne siden. Lesbarhetsindeksen regnes ut med verktøyet over.
| Tekst | Liks | Nivå |
|---|---|---|
| EnkeltVi har fått søknaden din. Nå leser vi den. Du får svar innen to uker. Ring oss hvis du lurer på noe. | 10 | Svært lettlest |
| Vanlig sakprosaTakk for søknaden din, som vi har mottatt og registrert. Behandlingen tar normalt omkring to uker, og når saken er avgjort, sender vi et skriftlig vedtak til adressen du har oppgitt. Ta kontakt med saksbehandleren hvis du har spørsmål. | 46 | Vanlig sakprosa |
| ByråkratspråkSøknaden er mottatt og undergitt behandling, hvorved vedtak forventes å kunne meddeles innenfor en saksbehandlingstid på omtrent fjorten dager. Eventuelle henvendelser vedrørende saken bes rettet til saksbehandlende tjenesteperson. | 71 | Svært vanskelig tekst |
Slik regnes liks ut for den første teksten
- Teksten har 22 ord og 4 setninger, altså i gjennomsnitt 5,5 ord per setning.
- Antallet lange ord, altså ord med flere enn seks bokstaver, er 1. Det er 4,5 prosent av alle ordene.
- Liks er summen av de to tallene: 10,0.
Formelen
Lesbarhetsindeksen, på norsk oftest forkortet liks, er antallet ord delt på antallet setninger, pluss antallet lange ord ganget med hundre og delt på antallet ord. Det første leddet måler hvor lange setningene er, det andre hvor stor del av ordene som er lange. Et langt ord har flere enn seks bokstaver. Skilletegn regnes ikke som bokstaver, og et tall teller som et ord, men aldri som et langt.
Målet ble laget av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson, som ga ut en undersøkelse av lesbarheten i skolebøker i 1964 og boka Läsbarhet i 1968. Siden formelen bare teller bokstaver og ord, lar den seg bruke på andre språk enn svensk, og den er i bruk i hele Norden. Da Björnsson sammenlignet aviser på elleve språk, fikk svenske aviser 47, tyske 59 og finske 72.
Grensene for hva som er lett og hva som er tungt, er likevel satt etter svensk tekst. Bokmål ligger nær svensk i ordlengde og setningsbygning, men et tall bør leses som en pekepinn, ikke som en fasit. Formelen sier heller ingenting om hvor kjent et ord er for leseren: et vanlig og velkjent ord som «utvikling» teller som langt, mens en kort fagterm slipper unna.
Klarspråk
Etter språklova § 9 skal offentlige organer «kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa». Loven trådte i kraft 1. januar 2022, og med den ble klarspråk en plikt og ikke bare en anbefaling. Språkrådet gir ut veiledning og råd om hvordan et offentlig organ kan skrive slik at mottakeren forstår.
Klarspråk handler om mer enn korte ord og korte setninger. Det handler om å begynne med det viktigste, tiltale leseren direkte, bruke aktive verb i stedet for substantiv laget av verb, og forklare fagtermer første gang de dukker opp. Et vedtak som sier «du får ikke støtte fordi inntekten din er for høy», er klarere enn ett som sier «søknaden avslås under henvisning til inntektsforholdene».
Liks måler bare en del av dette. En tekst kan få et lavt tall og likevel være vanskelig, hvis den er uryddig, utelater det leseren trenger å vite eller bruker fagord uten forklaring. Bruk tallet til å finne avsnitt som er verdt å se nærmere på, ikke som et mål i seg selv.
Andre lesbarhetsmål
For engelsk brukes oftest Flesch reading ease, som Rudolf Flesch publiserte i 1948. Den teller stavelser per ord i stedet for bokstaver, og høye tall betyr lett tekst, altså motsatt av liks. Flesch–Kincaid, som ble utviklet for den amerikanske marinen i 1975, vekter de samme grunntallene på en annen måte og oppgir et klassetrinn i det amerikanske skolesystemet.
Å telle stavelser er tungvint utenfor engelsk, og liks slipper unna ved å telle bokstaver i stedet. Det er en av grunnene til at målet spredte seg til andre språk. Alle formlene har det samme svake punktet: de måler overflaten av teksten, ikke om innholdet henger sammen eller om leseren faktisk forstår beskjeden.