Driks
Skriv inn regningen, hvor mye du vil gi i driks og hvor mange dere er, så regnes beløpet per person ut.
Per person
275,00
- Driks50,00
- Totalt550,00
- Avrundet totalt550,00
Avrundingen legges på hele regningen, slik at beløpet per person går jevnt opp.
Slik fungerer det
Driks regnes av beløpet på regningen. Ti prosent av 500 kroner er 50 kroner, som gir 550 kroner totalt.
I Norge er driks frivillig, og den er skattepliktig inntekt for den som får den.
I USA fungerer det annerledes. Etter den føderale minstelønnsloven kan arbeidsgiveren betale serveringspersonalet en kontantlønn på bare 2,13 dollar i timen og la driksen dekke resten, så lenge lønn og driks til sammen når minstelønnen på 7,25 dollar. Enkelte delstater krever høyere lønn.
Avrundingen legges på hele regningen før den deles, slik at alle betaler samme sum og totalen fortsatt stemmer.
Slik regner verktøyet
Driksen er beløpet på regningen ganger prosentsatsen delt på 100, og totalen er regningen pluss driksen. Beløpet per person er totalen delt på antallet personer, som kan være fra 1 til 1 000. Prosentsatsen kan ha desimaler, og verktøyet regner med alle desimalene fram til visningen, som runder av til hele øre.
Med avrunding slått på rundes beløpet per person opp til hele kroner, og den avrundede totalen er det beløpet ganger antallet personer. Linjen for driks viser da forskjellen mellom den avrundede totalen og regningen, så den faktiske prosentsatsen blir litt høyere enn den du valgte. Linjen Totalt viser fortsatt beløpet før avrunding.
Eksempel
En regning på 1 260 kroner, 10 % driks og fire personer: driksen blir 126 kroner, totalen 1 386 kroner og beløpet per person 346,50 kroner. Med avrunding betaler hver 347 kroner, til sammen 1 388 kroner. Driksen blir da 128 kroner, som er 10,2 % av regningen.
Fire personer som deler en regning på 1 240 kroner med 10 % driks, betaler 341 kroner hver, og der endrer avrundingen ingenting, fordi beløpet allerede er et helt antall kroner.
Driks og skatt
Driks er skattepliktig inntekt for den som får den: skatteloven § 5-10 bokstav a nevner tips blant godtgjørelsene som regnes som fordel vunnet ved arbeid. Ifølge Skatteetatens veiledning til a-meldingen skal arbeidsgiveren oppgi både tips som den ansatte får fra arbeidsgiveren, og tips som er mottatt direkte fra kunder, og holde oversikt over hvor mye tips som tilfaller de ansatte og hvordan det fordeles mellom dem.
Tips skal alltid oppgis som trekkpliktig, og arbeidsgiveren skal som hovedregel beregne arbeidsgiveravgift av det. Uten en særskilt avtale med den ansatte har arbeidsgiveren ikke adgang til å trekke i tips for å dekke arbeidsgiveravgiften eller kostnadene ved å administrere tipsordningen. Det har ingen betydning hvordan tips betales ut.