Mål
Areal · Kalles også: dekar, mæling
Tilsvarer
984,3 m²
1 mål (lovbestemt mål)
Andre veien: 1 ha er 10,1595 mål.
- Periode: 1824–1875
- Område: hele landet
- Vare: åker og eng
- Lov av 6. juni 1816 fastsatte målet til 2 500 kvadratalen, men ikke i meter. Tallet 984,3 m² forutsetter alen på 0,627 48 m fra loven av 1824, og Store norske leksikon fører målet i tabellen med årstallet 1824. Med den dansk-norske alen på ca. 0,628 m, som gjaldt i 1816, blir de samme 2 500 kvadratalen ca. 986 m². Forskjellen er under en halv prosent.
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| lovbestemt målLov av 6. juni 1816 fastsatte målet til 2 500 kvadratalen, men ikke i meter. Tallet 984,3 m² forutsetter alen på 0,627 48 m fra loven av 1824, og Store norske leksikon fører målet i tabellen med årstallet 1824. Med den dansk-norske alen på ca. 0,628 m, som gjaldt i 1816, blir de samme 2 500 kvadratalen ca. 986 m². Forskjellen er under en halv prosent. | 984,3 m² | 1824–1875 | åker og eng · hele landet |
| mål som dekar | 1 000 m² | fra 1875 | jordbruksareal · hele landet |
| eldre bygdemål, 56 stangruter8 × 7 stangruter med en stang på 7 alen, altså 2 744 kvadratalen. Norsk historisk leksikon oppgir «vel 1 080 m²». | 1 080 m² | før 1816 | åker · Romerike, Hedmark, Toten, Vardal, Biri, Land og Valdres |
| eldre bygdemål, 49 stangruter7 × 7 stangruter med en stang på 7 alen, altså 2 401 kvadratalen. Norsk historisk leksikon oppgir «knapt 950 m²». | 945 m² | før 1816 | åker · Gudbrandsdalen og Østerdalen |
| eldre bygdemål, 64 stangruter8 × 8 stangruter med en stang på 6 alen, altså 2 304 kvadratalen. Norsk historisk leksikon oppgir «knapt 910 m²» og legger til «og truleg mange andre bygder der mælestongi var på 6 alner». | 907 m² | før 1816 | åker · Bærum, Hadeland, Ringerike, Hallingdal, Telemark og Setesdal |
Hva målet ble brukt til
Målet er det viktigste norske arealmålet og det eneste gamle målet som fortsatt brukes i dagligtale om jord.
Ved lov av 6. juni 1816 ble målet satt til 2 500 kvadratalen. Hvor mange kvadratmeter det er, kommer an på hvilken alen som legges til grunn, og tallet 984,3 m² følger alen fra loven av 1824.
Før 1816 varierte målet fra bygd til bygd, og det var målestangen som avgjorde: der stangen var 7 alen, ble målet 49 eller 56 stangruter, altså ca. 945 eller 1 080 m², og der den var 6 alen, ble det 64 stangruter, ca. 907 m².
Da metersystemet kom, ble «mål» det norske navnet på dekar, 1 000 m². Forskjellen mot det lovbestemte målet er 1,6 %, og den er liten i praksis, men den er der i eldre skylddelinger og kart.
Ordet ble også brukt om andre ting: i Nord-Norge om et rommål på 50 liter for fiskevarer og salt, og om ved som en halv favn.
Målet som åkermål het også mæling. Mæling som engmål var noe helt annet, 3–6 mål, og ble aldri fastsatt.
I systemet
1 mål = 2 500 kvadratalen = 100 kvadratroder; 4 mål = 1 tønne land; 1 dekar = 1 000 m²