Tønne (korn)
Volum · Kalles også: korntønne
Tilsvarer
139,4 l
1 tønne (korn) (korntønne etter forordningen av 1683)
Andre veien: 1 m³ er 7,1736 tønner.
- Periode: 1683–1824
- Område: hele landet
- Vare: korn, frukt, salt, kull og bark
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| korntønne etter forordningen av 1683 | 139,4 l | 1683–1824 | korn, frukt, salt, kull og bark · hele landet |
| korntønne etter loven av 1824Norsk historisk leksikon oppgir «ca. 139 l». Tallet her er 144 potter à 0,9651 l. | 139 l | 1824–1875 | tørre varer · hele landet |
| københavnsk korntønne | 139,1 l | 1604–1683 | korn · hele landet |
| lokal tønne på 12 settingerSettingen er her 12,15 l. Settingen i sålden var en annen enhet, ca. 8,1 l, og de to må ikke forveksles selv om begge er en tolvtedel. | 145,8 l | 1600-tallet | korn · Østfold og Follo |
| stadstønne | 162 l | 1600-tallet | korn · Sogn, Hardanger og Voss |
| trønderske tønnerNorsk historisk leksikon fører tre ulike tønner i Trøndelag ved siden av hverandre: 97,2, 162 og 194,4 liter. Tallene får ikke slås sammen til ett. | 97,2–194,4 l | 1600-tallet | korn · Trøndelag |
Hva målet ble brukt til
Korntønnen er det viktigste norske rommålet, fordi skatt, landskyld og korntiende ble regnet i tønner.
Christian 4.s norske lov av 1604 påbød den københavnske korntønnen på ca. 139,1 liter i hele Norge.
Forordningen av 1. mai 1683, som Ole Rømer sto bak, satte tønnen til 144 potter, ca. 139,4 liter, og delte den i 8 skjepper, 16 halvskjepper og 64 åttinger.
Målet gjaldt etter hvert alle tørre varer: frukt, salt, kull og bark.
Påbudene slo ikke gjennom med én gang. På 1600-tallet var tønnen 145,8 liter i Østfold og Follo, 162 liter i Sogn, Hardanger og på Voss, og i Trøndelag fantes tre tønner samtidig.
En tønne i en norsk kilde må derfor leses sammen med sted, årstall og vare.
I systemet
1 korntønne = 4 fjerdinger = 8 skjepper = 144 potter