Inneklemte dager

Slik fungerer det

En inneklemt dag er en arbeidsdag som ligger mellom en helligdag og en helg, som fredagen etter Kristi himmelfartsdag. Tar du den som ferie, blir én feriedag til fire fridager på rad. Verktøyet finner alle slike muligheter i året, også de der to, tre eller fire feriedager binder sammen en lengre friperiode, for eksempel rundt 17. mai.

Forslagene sorteres etter hvor mange fridager hver feriedag gir. Fire fridager for én feriedag slår ni for fire, selv om den lengre friperioden kan passe deg bedre, så begge vises.

Hver friperiode begynner og slutter på en dag du uansett har fri, og feriedagene ligger alltid mellom to fridager. Bare lovfestede helligdager og høytidsdager teller, altså ikke julaften eller nyttårsaften, som mange har fri etter tariffavtale. Sverige er unntaket: der regnes midtsommeraften, julaften og nyttårsaften som fridager, fordi den svenske ferieloven likestiller dem med søndag. Har du fri de dagene, blir friperiodene rundt dem enda lengre.

Helligdagene er de samme som i verktøyet for virkedager og på helligdagssidene. Inneklemte dager som arbeidsgiveren allerede gir fri, regnes ikke med, siden de varierer mellom arbeidsplasser.

De beste friperiodene 2026 i Norge

Tabellen viser de friperiodene som gir flest fridager per feriedag, med høyst fire feriedager. Friperioder som allerede er over, vises ikke. Tabellen regnes ut med de samme reglene som verktøyet over.

De beste friperiodene 2027 i Norge

Tabellen viser de friperiodene som gir flest fridager per feriedag, med høyst fire feriedager. Friperioder som allerede er over, vises ikke. Tabellen regnes ut med de samme reglene som verktøyet over.

Hvorfor de inneklemte dagene flytter seg fra år til år

De norske fridagene deler seg i to. Fem av dem henger sammen med påsken og faller derfor på den samme ukedagen hvert år: skjærtorsdag er alltid en torsdag, langfredag en fredag, andre påskedag en mandag, Kristi himmelfartsdag en torsdag og andre pinsedag en mandag. Fem har fast dato – 1. januar, 1. mai, 17. mai, 1. juledag og 2. juledag – og havner på en ny ukedag hvert år, én dag senere, eller to når skuddsdagen ligger imellom.

Det er dagene med fast dato som avgjør om et år blir godt eller magert. En slik dag gir en inneklemt dag når den faller på en tirsdag eller en torsdag: da rekker én feriedag til fire fridager på rad. Faller den på en onsdag, trengs to feriedager for fem, og faller den i helgen, gir den ingenting.

Kristi himmelfartsdag er den sikre. Den er den sjette torsdagen etter første påskedag og ligger alltid på en torsdag, så fredagen etter er inneklemt hvert eneste år. Ligger 17. mai tett på, kan de to knyttes sammen til en lang friperiode med få feriedager, og det er der de beste tilbudene i tabellen som regel dukker opp.

Første påskedag og første pinsedag er alltid søndager og gir derfor aldri en inneklemt dag alene. Påsken flytter seg med opptil en måned, siden den følger den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter 21. mars, og drar de fem påskebundne dagene med seg mellom mars, april, mai og juni.

Helligdager, høytidsdager og aftener

Lov om helligdager og helligdagsfred § 2 regner opp helligdagene: vanlige søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag. 1. og 17. mai står ikke der. De er offentlige høytidsdager etter lov 26. april 1947 nr. 1 og er likestilt med søndag når det gjelder fri og lønn. Til sammen gir det tolv fridager i året utenom vanlige søndager.

Julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften er ikke fridager etter loven, og verktøyet regner dem derfor som arbeidsdager. Mange har likevel fri, gjennom tariffavtale eller fast praksis på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven § 10-10 gir arbeidsfri fra klokken 18 dagen før en søn- eller helgedag, så julaften tar uansett slutt tidlig for de fleste.

Har du fri på aftenene, blir friperiodene rundt jul og nyttår lengre enn tabellen viser, og de koster færre feriedager. Det er verdt å sjekke avtalen på egen arbeidsplass før du søker.

Når ferien kan legges

Ferieloven § 5 gir alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie i året. Virkedager er etter loven alle dager som ikke er søndager eller lovfestede helge- eller høytidsdager, og lørdag er altså en virkedag. 25 virkedager svarer derfor til fire uker og én dag, ikke fem uker. Mange har likevel fem uker gjennom tariffavtale, og den som fyller 60 år i ferieåret, får seks virkedager ekstra.

Det betyr også at regnestykket i tabellen og regnestykket i lønnssystemet ikke alltid er det samme. Verktøyet teller arbeidsdager, mandag til fredag. En hel ferieuke trekkes derimot med seks feriedager for den som arbeider mandag til fredag, fordi lørdagen regnes med. Enkeltdager teller én for én, så en inneklemt fredag koster én feriedag begge steder.

Etter ferieloven § 6 skal arbeidsgiveren drøfte når ferien skal tas med deg eller med tillitsvalgt. Blir dere ikke enige, bestemmer arbeidsgiveren innenfor lovens rammer. Du kan etter § 7 kreve at 18 virkedager – hovedferien – legges i perioden 1. juni til 30. september, og at restferien på 7 virkedager gis samlet. En inneklemt dag er altså noe du søker om, ikke noe du tar selv.

Slik regner verktøyet

Helger og helligdager danner blokker av fridager. Verktøyet prøver å knytte hver blokk sammen med de neste ved å ta arbeidsdagene imellom som ferie, opp til det antallet feriedager du har valgt. Friperioden begynner og slutter derfor alltid på en dag du uansett har fri.

En friperiode vises bare hvis den inneholder minst én helligdag eller høytidsdag på en hverdag og gir minst to fridager per feriedag. En vanlig ferieuke gir ni fridager for fem feriedager, altså 1,8 per dag, så alt som står i tabellen, er bedre enn det.

Kilder

• Lovdata – Lov om helligdager og helligdagsfred
• Lovdata – Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdagar
• Lovdata – Lov om ferie (ferieloven)
• Lovdata – Arbeidsmiljøloven kapittel 10 (arbeidstid)
• Arbeidstilsynet – Ferie

Slik kontrolleres verktøyene