Virkedager

Slik fungerer det

Både startdagen og sluttdagen telles med, som er det vanlige i en tidsplan. Frister i rettssaker regnes annerledes: er fristen satt i dager, telles etter domstolloven § 148 ikke den dagen fristen begynner å løpe.

Lørdager og søndager trekkes alltid fra. Helligdager kan du velge bort, siden ikke alle virksomheter følger samme kalender.

De norske offentlige høytidsdagene er tolv i året: første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, første mai, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, grunnlovsdagen 17. mai og første og andre juledag.

Aftenene – julaften, nyttårsaften og pinseaften – er ikke helligdager i lovens forstand, selv om mange arbeidsplasser har fri. De regnes derfor som virkedager her.

Påsken styrer fem av helligdagene og faller etter kirkens regel på den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter 21. mars. Datoen regnes ut for hvert år.

En helligdag som faller på en lørdag eller søndag, trekkes ikke fra to ganger, og lista viser bare de helligdagene som faktisk tar bort en virkedag.

Virkedager per måned i Norge

Tabellen viser virkedagene, mandag til fredag utenom helligdager og høytidsdager, for hver måned i år og neste år. Aftenene regnes som virkedager. Tallene regnes ut med de samme reglene som verktøyet over.

2026 har 253 virkedager, og 8 av fridagene faller på en hverdag. Med en tariffestet arbeidsuke på 37,5 timer blir det 1 897,5 timer.

2027 har 255 virkedager, og 6 av fridagene faller på en hverdag. Med en tariffestet arbeidsuke på 37,5 timer blir det 1 912,5 timer.

Hvorfor antallet virkedager varierer mellom årene

Et år har mellom 260 og 262 hverdager, avhengig av hvilken ukedag året begynner på og om det er skuddår. Hvor mange virkedager som blir igjen, avgjøres deretter av hvor mange av fridagene som faller på en hverdag.

Norge har tolv lovfestede fridager utenom vanlige søndager. To av dem, første påskedag og første pinsedag, er alltid søndager og tar aldri bort en virkedag. Fem ligger alltid på en hverdag: skjærtorsdag, langfredag, andre påskedag, Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag. De fem siste har fast dato – 1. januar, 1. mai, 17. mai og de to juledagene – og kan havne på hvilken som helst ukedag. Det er de som skiller et magert år fra et rikt.

Påsken flytter i tillegg dager mellom månedene. Første påskedag kan falle når som helst mellom 22. mars og 25. april, og Kristi himmelfartsdag, som er 39 dager senere, mellom 30. april og 3. juni. Mars, april, mai og juni bytter derfor virkedager med hverandre fra år til år, mens de andre månedene ligger stille.

Virkedag betyr ikke det samme i alle lover

I dagligtale, og i tabellen her, er en virkedag en dag fra mandag til fredag som ikke er helligdag eller høytidsdag. Ferieloven § 5 bruker ordet annerledes: der er virkedager alle dager som ikke er søndager eller lovfestede helge- eller høytidsdager, altså også lørdager. Det er grunnen til at lovens 25 feriedager svarer til fire uker og én dag, og ikke til fem uker.

Domstolloven § 149 bruker ordet på en tredje måte i fristregler: ender en frist på en lørdag, en helligdag eller en dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til den nærmeste følgende virkedagen. Siden 1. og 17. mai er likestilt med søndag, dekkes også de av regelen. For frister i avtaler gjelder det avtalen sier.

Les derfor hva som faktisk står i den avtalen eller regelen du regner mot, før du teller. Ordene arbeidsdag, hverdag, virkedag og bankdag brukes om hverandre, men de betyr ikke det samme, og forskjellen blir fort et par dager i en tidsplan.

Aftener, frister og ferie

Julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften er ikke helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred § 2, og de regnes derfor som virkedager her. Mange arbeidsplasser gir likevel fri hele eller halve dagen gjennom tariffavtale eller fast praksis, og det varierer for mye til at en kalender kan regne med det.

Arbeidsmiljøloven § 10-10 gir arbeidsfri fra klokken 18 dagen før en søn- eller helgedag og fram til klokken 22 dagen før neste virkedag. Julaften og nyttårsaften er altså arbeidsdager i lovens forstand, men ettermiddagen er vernet på samme måte som en vanlig lørdag.

Skal du regne en frist i en rettssak, er det verdt å huske at domstolloven § 148 ikke teller med den dagen fristen begynner å løpe, når fristen er satt i dager, mens verktøyet teller både start- og sluttdagen, som er det vanlige i tidsplaner og prosjektkalendere.

Virkedager og arbeidstid

Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 kan den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Overtid kommer i tillegg og har egne grenser. Loven setter altså taket, ikke normen.

Normen settes av tariffavtalene, og der er 37,5 timer i uken det vanlige for dagarbeid, altså 7,5 timer per dag. Skift- og turnusordninger har kortere uke, og mange virksomheter regner sommertid, avspasering eller kortere dager før helligdager. Timetallet i tabellen er derfor bare 7,5 timer ganget med antall virkedager, og et utgangspunkt for et overslag, ikke en arbeidsplan.

For den som fakturerer eller budsjetterer per måned, er det verdt å merke seg hvor ujevne månedene er: en måned med påske eller med 1. og 17. mai kan ha tre–fire virkedager færre enn en vanlig måned med samme lengde, og det slår rett inn i kapasiteten.

Kilder

• Lovdata – Lov om helligdager og helligdagsfred
• Lovdata – Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdagar
• Lovdata – Domstolloven § 148 (fristens første dag)
• Lovdata – Domstolloven § 149 (fristberegning)
• Lovdata – Arbeidsmiljøloven kapittel 10 (arbeidstid)
• Arbeidstilsynet – Arbeidstid

Slik kontrolleres verktøyene