Bismerpund
Vekt
Tilsvarer
5,977 kg
1 bismerpund (bismerpund etter loven av 1824)
Andre veien: 1 t er 167,308 bismerpund.
- Periode: 1824–1875
- Område: hele landet
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| bismerpund etter loven av 1824 | 5,977 kg | 1824–1875 | hele landet |
| bismerpund etter forordningene av 1683 og 1698 | 5,997 kg | 1683–1824 | Danmark-Norge |
| bismerpund i kølnsk vekt | 5,61 kg | fra 1580-årene | smør og feitevarer · hele landet |
| middelaldersk bismerpundBygger på A. Steinnes’ mark på 214,32 g. | 5,14 kg | middelalderen | smør · hele landet |
Hva målet ble brukt til
Bismerpundet er hovedenheten i bismervekten, det norske vektsystemet for smør og feitevarer.
Navnet kommer av bismeren, den ulikarmede stangvekten som ble holdt i hånden under veiingen. Armen var delt i 24 merker, og det er den inndelingen bismerpundet bygger på.
Fordi landskyld og skatt på Vestlandet i stor grad ble betalt i smør, er bismerpundet den vekten som oftest står i jordebøker derfra.
Bismerpundet vokste jevnt: ca. 5,14 kg i middelalderen, ca. 5,6 kg etter at kølnsk vekt kom inn i 1580-årene, 5,997 kg fra 1683 og 5,977 kg fra 1824.
Ordet ble også brukt om noe annet. Vestlandet og Trøndelag delte skippundet i 24 enheter på 24 merker som også ble kalt bismerpund, men de hørte til skippundvekten og er det samme som det vestlandske lispundet på 6,17 kg. Norsk historisk leksikon setter derfor ordet i anførselstegn der.
Fra rundt 1600 blandes bismervekt og skippundvekt sammen i kildene, og en må derfor vite hva som ble veid før vekten regnes om.
I systemet
1 bismerpund = 24 merker bismervekt = 12 pund; 3 bismerpund = 1 laup smør