Skippund
Vekt
Tilsvarer
159,4 kg
1 skippund (skippund etter loven av 1824)
Andre veien: 1 t er 6,2737 skippund.
- Periode: 1824–1875
- Område: hele landet
- Vare: jern, korn, mel, salt og fisk
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| skippund etter loven av 1824 | 159,4 kg | 1824–1875 | jern, korn, mel, salt og fisk · hele landet |
| skippund etter forordningen av 1683640 merker à 249,875 g. Norsk historisk leksikon oppgir ca. 159,7–159,9 kg. | 159,9 kg | 1683–1824 | jern, korn, mel, salt og fisk · Danmark-Norge |
| østlandsk skippund, 720 merker | 185,2 kg | 1604–1683 | korn, mel og jern · Østlandet |
| vestlandsk og trøndersk skippund, 576 merker | 148,1 kg | 1604–1683 | korn, mel og fisk · Vestlandet og Trøndelag |
| skippund etter landslovenLandsloven regnet skippundet til 692 merker. Hvor tung marken var da, er ikke sikkert nok fastsatt til at skippundet kan oppgis i kilo. | Ingen fast størrelse | middelalderen | hele landet |
Hva målet ble brukt til
Skippundet er den største vanlige norske vekten, og navnet sier hva den var til: den vekten varer ble skipet i.
Systemet rundt skippundet, skippundvekten, gjaldt jern, korn, mel, salt og fisk, i motsetning til bismervekten for smør.
Landsdelene delte skippundet ulikt. Østlandet delte det i 20 lispund à 36 merker, Vestlandet og Trøndelag i 8 våger eller 24 «bismerpund» à 24 merker.
Christian 4.s norske lov av 1604 ga Østlandet et skippund på 720 merker og Vestlandet et på 576, altså to vekter som skilte seg med en fjerdedel.
Forordningen av 1683 satte skippundet til 640 merker for hele riket, og loven av 1824 justerte det til 159,4 kg.
Omkring 1750 innførte Stavanger et eget «pundarspund» på 864 merker, som avløste de eldre kornvektene der.
I systemet
1 skippund = 640 merker = 20 lispund på Østlandet = 8 våger = 24 bismerpund på Vestlandet og i Trøndelag