Mark
Vekt · Kalles også: bismermark, kølnsk mark
Tilsvarer
249,1 g
1 mark (mark etter loven av 1824)
Andre veien: 1 kg er 4,0152 merker.
- Periode: 1824–1875
- Område: hele landet
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| mark etter loven av 1824 | 249,1 g | 1824–1875 | hele landet |
| mark etter forordningene av 1683 og 1698Grunnlaget var det københavnske vektpundet. | 249,9 g | 1683–1824 | Danmark-Norge |
| norsk mark i skippundvekten | 257,2 g | før 1683 | korn, mel, fisk og jern · hele landet |
| kølnsk mark i bismervekten | 233,9 g | fra 1580-årene | smør og feitevarer · hele landet |
| middelaldersk bismermarkA. Steinnes’ beregning, gjengitt i Norsk historisk leksikon. | 214,3 g | middelalderen | smør · hele landet |
Hva målet ble brukt til
Marken er grunnenheten i norsk vekt. Alle de store vektene – bismerpund, våg, lispund og skippund – er et bestemt antall merker.
Derfor endret alle vektene seg hver gang marken ble endret, og marken ble endret flere ganger. Tallene får ikke settes sammen på tvers av periodene: vågen på 72 merker hører til skippundet på 576 merker før 1683, ikke til rikslikaren på 640 merker.
Norge hadde dessuten to vektsystemer samtidig: skippundvekten for korn, mel, fisk og jern, og bismervekten for smør og feitevarer, med hver sin mark.
Fra 1580-årene ble den kølnske marken på 233,85 g lagt til grunn for bismervekten, og fra 1683 det københavnske vektpundet, slik at marken ble 249,875 g.
Loven av 1824 justerte marken til 249,056 g, og den verdien gjaldt til metersystemet.
Fra rundt 1600 viser kildene eksempler på at bismervekt og skippundvekt blir blandet sammen, selv om de var to ulike systemer.
I systemet
Før 1683, i skippundvekten: 72 merker = 1 våg = 1/8 av det vestlandske skippundet på 576 merker; 36 merker = 1 østlandsk lispund = 1/20 av skippundet på 720 merker. Fra 1683: 1 mark = 1/2 pund, 32 merker = 1 lispund, 640 merker = 1 skippund. I bismervekten: 24 merker = 1 bismerpund, 72 merker = 1 laup