Våg
Vekt · Kalles også: fiskevåg, vekt tørrfisk
Tilsvarer
18,52 kg
1 våg (våg, 72 merker à 257,18 g)
Andre veien: 1 t er 53,9957 våger.
- Periode: ca. 1500–1683, i fiskehandelen lenger
- Område: Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge
- Vare: fisk, korn, mel, smør og ost
- Tallet er 72 merker i den gamle skippundvekten, altså 1/8 av det vestlandske skippundet på 576 merker. Marken på 257,18 g gjaldt før forordningen av 1683. Med de seinere markene blir 72 merker 17,99 kg (1683) og 17,93 kg (1824), og 1/8 skippund blir 19,99 og 19,92 kg. Ingen av dem er 18,52 kg. Arkiv i Nordland viser at tørrfiskhandelen likevel holdt fast ved vågen på 18,52 kg i flere hundre år.
Verdier
| Verdi | Tilsvarer | Periode | Bruk |
|---|---|---|---|
| våg, 72 merker à 257,18 gTallet er 72 merker i den gamle skippundvekten, altså 1/8 av det vestlandske skippundet på 576 merker. Marken på 257,18 g gjaldt før forordningen av 1683. Med de seinere markene blir 72 merker 17,99 kg (1683) og 17,93 kg (1824), og 1/8 skippund blir 19,99 og 19,92 kg. Ingen av dem er 18,52 kg. Arkiv i Nordland viser at tørrfiskhandelen likevel holdt fast ved vågen på 18,52 kg i flere hundre år. | 18,52 kg | ca. 1500–1683, i fiskehandelen lenger | fisk, korn, mel, smør og ost · Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge |
| fiskevåg, 82 merker82 merker à 233,85 g, altså kølnsk vekt. | 19,18 kg | fra slutten av 1500-tallet | fisk i skatt og avgift · Nord-Norge |
| vekt tørrfiskVågen ble avløst av «vekt tørrfisk» på jevne 20 kg. Fiskekjøpere i Lofoten brukte betegnelsen ennå på 1980-tallet, og Norges Råfisklag til 1990-årene. | 20 kg | 1900-tallet | tørrfisk · Nordland og Lofoten |
Hva målet ble brukt til
Vågen er fiskehandelens vekt og den enheten tørrfisken ble omsatt i i flere hundre år.
Én våg tørrfisk er 18,52 kg, som svarer til omtrent 37 middels store tørrfisk fra Lofoten.
Så lenge tørrfisk var betalingsmiddel for varer, skatt og avgifter, ble oppgjør gjort i et bestemt antall våger.
Vågen hørte opprinnelig til skippundvekten, der den var 3 lispund på 24 merker, men gikk omkring 1600 inn i bismervekten, der smør og ost ble regnet som 3 bismerpund på vågen. De to regnemåtene gir ikke samme kilotall.
Ved siden av den vanlige vågen fantes en større fiskevåg på 82 merker, brukt fra slutten av 1500-tallet når skatt ble betalt i veid fisk.
Vågen levde videre etter metersystemet som «vekt tørrfisk» på jevne 20 kg.
I systemet
1 våg = 72 merker = 3 lispund = 1/8 av det vestlandske skippundet på 576 merker; for smør og ost fra omkring 1600 også 3 bismerpund