Graftegner
Skriv en funksjon av x, så tegnes kurven med det samme. Still inn intervallet under feltet.
Slik fungerer det
Funksjonen skrives med x som variabel, for eksempel x^2, sin(x) eller 1/x. De samme funksjonene og konstantene som i den vitenskapelige kalkulatoren fungerer her.
Uttrykket tolkes én gang og regnes deretter ut for ni hundre punkter over intervallet, og det er grunnen til at kurven følger med med det samme når du endrer noe.
Der funksjonen mangler verdi, brytes kurven i stedet for å bli trukket rett gjennom. Det synes tydelig på 1/x, som ikke får noen loddrett linje gjennom nullen.
Automatisk y-skala går ut fra kurvens egne verdier, men ser bort fra de ytterste to prosentene. Uten det ville ett eneste punkt nær en asymptote ha presset resten sammen til en rett linje.
Under diagrammet finnes det tre måter å ta med seg grafen på. Lenka inneholder funksjonene og intervallet, slik at den som åpner den, ser nøyaktig samme graf og kan endre i den. Bildet er en PNG du kan lime inn i et dokument.
Du kan tegne opptil tre funksjoner samtidig, hver i sin egen farge. Det gjør det enkelt å se hvor to kurver skjærer hverandre.
Vinkelmålet påvirker trigonometrien. I radianer får sin(x) sin velkjente bølge over intervallet minus ti til ti; i grader blir den samme kurven nesten rett, siden ti grader er en liten vinkel.
Slik tegnes kurven
Intervallet deles i 900 like store steg, så funksjonen regnes ut i 901 punkter, endepunktene medregnet. Fra −10 til 10 er steget omtrent 0,022. En detalj som er smalere enn ett steg, kan havne mellom punktene; gjør intervallet mindre hvis en kurve ser hakkete ut.
Kurven brytes på tre måter: der funksjonen mangler verdi, der et punkt ligger mer enn fire ganger diagrammets høyde utenfor bildet, og der to nabopunkter skiller seg med mer enn to diagramhøyder. Den siste regelen gjør at tan(x) ikke får loddrette streker ved asymptotene, selv om funksjonen har verdier på begge sider. sqrt(x) mangler verdi for negative x, så på standardintervallet tegnes bare den høyre halvdelen.
Skalaen og rutenettet
Den automatiske y-skalaen legger til 8 % luft over og under kurven. Er funksjonen konstant, blir skalaen verdien pluss minus 1. Velger du egen skala, men skriver en til-verdi som ikke er større enn fra-verdien, brukes den automatiske skalaen i stedet. Steget i rutenettet er det minste av 1, 2 eller 5 ganger en tierpotens som er minst en tidel av intervallet i bredden og en åttendedel av skalaen i høyden. Fra −10 til 10 blir steget 2 i bredden, altså elleve linjer, og 5 i høyden, altså fem linjer.
Grafen begynner i radianer, mens kalkulatorene begynner i grader. Grafen blir liggende under sidetoppen når du ruller ned til intervall og skala.
Lenken og bildet
Lenken har funksjonene i parameteren f, én gang per funksjon, intervallet i x0 og x1, y-skalaen i y som auto eller fra:til, og vinkelmålet i a. Parameterne kodes etter WHATWGs URL-standard, der et plusstegn betyr mellomrom. Verktøyet skriver derfor + som %2B. Skriver du en lenke for hånd, blir f=x^2+1 i stedet til x^2 1, og siden mellomrom fjernes, leses det som x^21.
Bildet tegnes som SVG og gjøres om til en PNG i dobbel størrelse, 1 440 × 880 bildepunkter, med bakgrunnen fylt ut slik at den synes også i mørk modus.