Regn om trykk

Om enhetene

• Pascal (Pa) – Pascal er SI-systemets sammenhengende enhet for trykk og mekanisk spenning: én newton per kvadratmeter. Navnet ble vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt i 1971, og forskriften om målenheter fører pascal opp blant de avledede SI-enhetene. Én pascal er et lite trykk – et ark papir på 80 gram per kvadratmeter presser mot bordet med knapt 0,8 pascal – og derfor brukes nesten alltid prefikser: hektopascal i værmeldingen, kilopascal og megapascal i teknikken. Én newton per kvadratmillimeter er nøyaktig én megapascal. Symbolet er Pa, med stor P.
• Hektopascal (hPa) – En hektopascal er 100 pascal og nøyaktig én millibar, så de gamle millibartallene gjelder uendret. Meteorologisk institutt og Yr oppgir lufttrykket i hektopascal, og en standardatmosfære er 1 013,25. Ifølge Yr ble det høyeste lufttrykket i Norge, 1 061 hektopascal, målt i Dalen i Telemark 23. januar 1907, og det laveste, 938,5, på Skudenes på Karmøy 20. februar samme år. Nær bakken synker trykket omkring én hektopascal per ti meter oppover. Fellen er kilopascal, som er ti ganger større: 1 013 hektopascal er 101,3 kilopascal.
• Kilopascal (kPa) – En kilopascal er 1 000 pascal. Pascal er SI-systemets sammenhengende enhet for trykk, kilogram per meter og sekund i andre, og navnet ble vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt i 1971. Enheten er gyldig i Norge og brukes i teknikk, geoteknikk og medisin, og i enkelte land for dekktrykk. Hundre kilopascal er nøyaktig én bar og 1 000 hektopascal. Normalt lufttrykk er 101,325 kilopascal. Værkart regner i hektopascal og teknikken i kilopascal, og de to er lette å blande.
• Bar (bar) – En bar er nøyaktig 100 000 pascal. Enheten ble tatt opp av Generalkonferansen for mål og vekt i 1948, og forskriften om målenheter fører den opp med nettopp den verdien blant enhetene som er definert uavhengig av SI. Den brukes til dekktrykk, rørleggerarbeid, dykking og prosessindustri, og i værmeldingen i formen hektopascal, som er det samme som millibar. Én bar er 14,5 psi. Normalt lufttrykk ved havflaten er 1,013 25 bar, altså ikke helt én bar, og dekktrykk oppgis dessuten som overtrykk.
• Atmosfærer (atm) – En standardatmosfære er nøyaktig 101 325 pascal, fastsatt for alminnelig bruk av Generalkonferansen for mål og vekt i 1954. Det er 1,013 25 bar eller 14,7 psi, og verdien kommer fra kvikksølvbarometeret og de 760 millimeterne i det. Atmosfæren brukes som referansetrykk i kjemi, dykking og materialprøving, men forskriften om målenheter fører opp bar og millimeter kvikksølv ved siden av SI, men ikke atmosfæren, så noe gyldig handelsmål er den ikke. Den tekniske atmosfæren er en annen enhet, 98 066,5 pascal, altså drøyt tre prosent lavere.
• Psi (psi) – Psi er pound-force per kvadrattomme og har ingen definisjon i SI eller i norsk rett. Verdien følger av pundets nøyaktige masse og standardtyngdeakselerasjonen 9,806 65 meter per sekund i andre, og blir 6 894,757 pascal. Enheten brukes til dekktrykk og prosesstrykk i USA, og i Norge møter en den på amerikanske datablad og på innført utstyr, der den bare kan stå som tilleggsangivelse. Én bar er 14,5 psi, ikke 14. Skill psig, som er overtrykk, fra psia, som er absolutt trykk.
• Millimeter kvikksølv (mmHg) – Millimeter kvikksølv er trykket fra en kvikksølvsøyle på én millimeter og enheten for blodtrykk. Forskriften om målenheter tillater mmHg bare for blodtrykk, med verdien 133,322 pascal. Helsenorge forklarer at blodtrykket oppgis som to tall, for eksempel 140/90: overtrykket når hjertet slår, og undertrykket mellom slagene. Det er vanlig å regne et blodtrykk over 140/90 som høyt. Omregnet er 120 mmHg 16,0 kilopascal. Symbolet skrives med stor H, for Hg er det kjemiske tegnet for kvikksølv, mens hg med liten h er hekto.