Regn om kraft

Om enhetene

• Newton (N) – Newton er SI-systemets sammenhengende enhet for kraft: den kraften som gir massen ett kilogram akselerasjonen én meter per sekund i andre. Den internasjonale komiteen for mål og vekt formulerte definisjonen i 1946, og forskriften om målenheter fører newton opp blant de avledede SI-enhetene, så all norsk fasthets- og konstruksjonsteknikk regner i newton og kilonewton. Ett kilogram veier 9,806 65 newton ved normal tyngdeakselerasjon – et eple på hundre gram veier altså omkring én newton. Kraft og masse er ulike størrelser.
• Kilonewton (kN) – En kilonewton er 1 000 newton og som desimalt multiplum av newton en gyldig enhet i Norge. Den er målet for store krefter i konstruksjoner og sikringsutstyr. Karabiner skal etter standarden EN 12275 ha styrken merket på kroppen i kilonewton, og en vanlig karabin tåler minst 20 kilonewton på langs med lukket port, men bare 7 med åpen. Én kilonewton er tyngden av 102 kilogram ved normal tyngdeakselerasjon, så 20 kilonewton svarer til drøyt to tonn. Fellen er at kraft og masse er ulike størrelser.
• Kilopond (kp) – Ett kilopond er tyngden av ett kilogram ved standardtyngdeakselerasjonen 9,806 65 meter per sekund i andre, og dermed nøyaktig 9,806 65 newton. Tallet ble fastsatt av Generalkonferansen for mål og vekt alt i 1901. Enheten kalles i dag foreldet og står ikke i forskriften om målenheter, men den lever videre på eldre maskinskilt, på ergometersykler merket kp og i Bokmålsordbokas definisjon av hestekraften: 75 kilopondmeter per sekund. Kilopond og kilogram-force er samme enhet, og tallet er det samme som massens.
• Pound-force (lbf) – Ett pound-force er tyngden av ett avoirdupois-pund ved standardtyngdeakselerasjonen, altså 0,453 592 37 ganger 9,806 65 og dermed nøyaktig 4,448 221 615 260 5 newton. Begge tallene er nøyaktige, så enheten er det også. Den står ikke i forskriften om målenheter, men brukes i amerikansk og britisk teknikk: dragkraft, fjærkonstanter, skrueforbindelser og rakettmotorers «pounds of thrust». Omvendt er én newton 0,2248 pound-force. Fellen er at engelsk skriver både masse og kraft «pound» – skriv alltid lbf når kraft menes.
• Dyn (dyn) – En dyn er kraftenheten i det gamle CGS-systemet: kraften som gir ett gram akselerasjonen én centimeter per sekund i andre, altså nøyaktig 10⁻⁵ newton. EØFs første enhetsdirektiv fra 1971 satte CGS-enhetene under revurdering, og dyn står verken i dagens direktiv eller i forskriften om målenheter. Enheten lever videre i overflatespenning: fuktingsspenningen til plastfilm før trykking måles i dyn per centimeter, og den amerikanske standarden ASTM D2578 regner 35 som godtakbart for flekstrykk på visse polyetenfilmer. Én dyn per centimeter er nøyaktig én millinewton per meter.