Regn om tid

Om enhetene

• Millisekunder (ms) – Et millisekund er en tusendels sekund, for prefikset milli betyr 10⁻³, og det er gyldig enhet i Norge. I programmering er det en vanlig tidsenhet: JavaScript regner tid i millisekunder siden 1. januar 1970 UTC, mens Unix og POSIX regner sekunder fra samme øyeblikk. Fellen følger direkte – et tidsstempel som leses i feil enhet, havner tusen ganger feil, og en datokolonne viser plutselig år 1970 eller et årstall langt fram i tiden. Symbolet er ms. mS er millisiemens, en helt annen størrelse.
• Sekunder (s) – Sekundet er SI-systemets grunnenhet for tid og fastsettes av Generalkonferansen for mål og vekt. Siden 1967 defineres det gjennom cesium-133-atomet: sekundet er den tiden cesiumfrekvensen bruker på 9 192 631 770 svingninger, og i 2018 ble definisjonen formulert om til en fast verdi for den frekvensen. Forskriften om målenheter fører sekundet opp som grunnenhet, og alle mål på fart, effekt og frekvens bygger på det. SI-sekundet har ingenting med jordens rotasjon å gjøre: skuddsekunder justerer UTC, ikke sekundet.
• Minutter (min) – Ett minutt er 60 sekunder. Minuttet er ingen SI-enhet, men SI-brosjyren regner det blant de lenge etablerte tidsenhetene, og forskriften om målenheter fører det opp med nettopp verdien 1 min = 60 s blant enhetene som er definert ut fra SI-enheter uten å være desimale deler av dem. Symbolet er min, ikke m, som betyr meter, og ikke ′, som er bueminutt. Prefikser kan ikke settes på minuttet.
• Timer (h) – En time er 60 minutter, altså 3 600 sekunder. Som minuttet er den ingen SI-enhet, men den står blant de etablerte tidsenhetene i SI-brosjyren, og forskriften om målenheter gir verdien 1 h = 3 600 s. Kilometer i timen og kilowattime følger direkte av den: en kilowattime er nøyaktig 3,6 megajoule fordi timen er nøyaktig 3 600 sekunder. Symbolet er h, lite og uten punktum, mens norsk dagligtale skriver km/t. Ved sommertidsskiftet har døgnet 23 eller 25 timer.
• Døgn (d) – Ett døgn er 24 timer, altså nøyaktig 86 400 sekunder – et tall som går igjen i all programmering. Enheten er ingen SI-enhet, men den står blant de etablerte tidsenhetene i SI-brosjyren, og forskriften om målenheter gir verdien 1 d = 86 400 s. Enhetens døgn er nøyaktig; soldøgnet er det ikke, for jordens rotasjon varierer. Derfor er UTC hittil holdt innenfor ni tiendedels sekund fra jordrotasjonstiden med skuddsekunder, og Generalkonferansen for mål og vekt vedtok i 2022 at grensen skal heves senest i 2035.
• Uker (uke) – En uke er sju døgn, altså 604 800 sekunder. Den er den eneste tidsenheten her som ingen fastsetter: uken står verken i SI-brosjyrens fortegnelse over tidsenheter eller i forskriften om målenheter. Likevel styrer den planlegging, lønnsperioder, svangerskapsuke og norsk arbeidsliv. Ukenummereringen skiller seg: den internasjonale standarden lar uken begynne på mandag og uke 1 inneholde årets første torsdag, mens amerikansk praksis begynner på søndag. Et år er ikke 52 uker.
• Måneder (md.) – En måned er her en tolvdel av det gregorianske middelåret: 30,436 875 døgn, altså nøyaktig 2 629 746 sekunder. Ingen virkelig måned har den lengden, for kalendermånedene har 28–31 døgn, så omregningen passer for gjennomsnitt, men ikke for datoer. Måneden er verken SI-enhet eller gyldig måleenhet. Etter domstolloven ender en frist i måneder på dagen med samme tall i den siste måneden, og har ikke måneden dette tallet, ender fristen på den siste dagen i måneden. Tre måneder fra 30. november ender altså 28. eller 29. februar.
• År (år) – Et år er her det gregorianske middelåret: 365,2425 døgn, altså nøyaktig 31 556 952 sekunder. Tallet følger av skuddårsregelen, som gir 97 skuddager på 400 år. Året er verken en SI-enhet eller en gyldig måleenhet, men det brukes i avtaler, renter og energiforbruk – EUs energimerke oppgir kjøleskaps forbruk i kilowattimer per år. Fellen er at «et år» betyr flere ting: det julianske året er 365,25 døgn, og rentregning bruker ofte 360 eller 365 dager uten skuddager.