Regn om vekt

Om enhetene

• Milligram (mg) – Et milligram er en tusendels gram, altså en milliondels kilogram, og skrives mg – aldri «mikrokilogram», for forskriften om målenheter fester prefiksene til gram. Det er målet for legemiddeldoser og for vitaminer og mineraler i næringsdeklarasjonen, der referanseinntaket for C-vitamin er 80 milligram. Også promillegrensen bruker det: vegtrafikkloven regner en fører som påvirket over 0,2 promille i blodet eller 0,1 milligram per liter utåndingsluft. Fellen er mikrogrammet, tusen ganger mindre. D-vitamin regnes i mikrogram, og amerikanske etiketter skriver «mcg».
• Gram (g) – Ett gram er en tusendel av et kilogram. Prefiksene for masse festes til ordet «gram» og ikke til kilogram, og gram er gyldig enhet i Norge. Det er målet på matvareemballasje, i oppskrifter og i posten. En milliliter vann veier omtrent ett gram, og en unse 28,349 523 125 gram. Bokstaven g står også for tyngdeakselerasjonen, som er en helt annen størrelse. Amerikanske oppskrifter veier sjelden i gram, men måler volum, så omregningen av mel henger på tettheten.
• Dekagram (dag) – Et dekagram er 10 gram, for SI-prefikset deka betyr 10¹. Som desimalt multiplum av masseenheten er det gyldig, men lite brukt i Norge. Det norske hverdagsordet er hekto, som Bokmålsordboka fører opp som «målenhet for vekt som svarer til 100 gram» med symbolet hg. Ti dekagram er altså ett hekto, omtrent en porsjon skinke eller ost, og det er den størrelsesordenen enheten er laget for. Symbolet er «dag», og prefikset skrives «da», aldri «D». Deka betyr ti, desi en tiendedel.
• Hekto (hg) – Et hekto, eller hektogram, er 100 gram, for SI-prefikset hekto betyr 10². På norsk er forkortelsen blitt et eget ord, og Bokmålsordboka fører opp hekto som «målenhet for vekt som svarer til 100 gram», med symbolet hg. Som desimalt multiplum av grammet er det gyldig i Norge. Butikkens enhetspris står likevel ikke per hekto: prisopplysningsforskriften krever pris per kilo for varer som selges etter vekt, så 30 kroner hektoet er 300 kroner kiloen. Skriv hg med små bokstaver, for Hg er kvikksølv, som i blodtrykkets mmHg.
• Kilogram (kg) – Kilogrammet er SI-systemets grunnenhet for masse og fastsettes siden 2019 gjennom en fast verdi for Plancks konstant, 6,626 070 15 × 10⁻³⁴ J s. Før det var det en sylinder av platina og iridium i Paris, sanksjonert i 1889 og forlatt som definisjon i 2018. I Norge er det gyldig enhet, og prisopplysningsforskriften krever enhetspris per kilo for varer som selges etter vekt. En liter vann veier i praksis ett kilo. Masse er ikke vekt, og kilogrammet er den eneste grunnenheten med prefiks i navnet.
• Tonn (t) – Et tonn er 1 000 kilogram. Det er ingen SI-enhet, men Den internasjonale komiteen for mål og vekt vedtok det allerede i 1879, og SI-brosjyren fører det opp som et historisk navn på megagrammet. Forskriften om målenheter gir tonnet et eget navn blant de desimale multiplene, og prefikser er tillatt. Førerett i klasse B gjelder motorvogn med tillatt totalvekt på høyst 3 500 kilogram, altså 3,5 tonn. Fellen er engelsk: der heter enheten «tonne» eller «metric ton», mens et amerikansk «ton» er 907 kilogram og et gammelt britisk 1 016.
• Unser (oz) – En unse er en sekstendedel av et pund, altså nøyaktig 28,349 523 125 gram. Den står i amerikanske oppskrifter og på amerikansk emballasje, men kan i Norge bare være en tilleggsangivelse. Tre ulike ting heter ounce: denne avoirdupois-unsen, troy-unsen på 31,103 476 8 gram for edelt metall, og fluid ounce, som er et volum. Den gamle norske unsen var en sekstendedel av skålpundet, 31,13 gram, og lå altså nærmere troy-unsen enn denne.
• Pund (lb) – Ett pund er siden 1. juli 1959 nøyaktig 0,453 592 37 kilogram, fastsatt i fellesskap av seks land og tatt inn i både amerikansk og britisk rett. Det deles i 16 unser og er det alminnelige vekt- og kroppsvektsmålet i USA, mens det i Norge bare kan stå som tilleggsangivelse. Det gamle norske skålpundet var noe annet: loven av 1824 satte det til 498,1 gram, altså nesten et halvt kilo. En mann på 86,6 kilo veier nær 174 gamle norske pund, men knapt 191 angelsaksiske.
• Stone (st) – En stone er 14 pund, altså nøyaktig 6,350 293 18 kilogram. Målet lever videre i britisk og irsk dagligtale om kroppsvekt: en kvinne på 71,6 kilo veier 11,3 stone, en mann på 86,6 kilo 13,6. Noe gyldig handelsmål er det verken i Storbritannia eller i Norge, bare en tilleggsangivelse. Vekten skrives med blandet grunntall, «11 st 4 lb», der 14 pund går på en stone. Amerikanere bruker ikke stone i det hele tatt, men regner rett igjennom i pund.