Regn om overføringshastighet

Om enhetene

• Bit per sekund (bit/s) – Bit per sekund er grunnenheten for dataoverføring, og alle hastigheter i abonnementer og standarder regnes ut fra den. Prefiksene er desimale: ifølge NIST mener telekomingeniører alltid én million bit per sekund med én megabit per sekund, selv om enkelte konstruktører av lokalnett har regnet binært. Den internasjonale teleunionen skriver enheten bit/s, som i modemstandarden V.90 på opptil 56 000 bit/s. Fellen er forkortelsene: «bps» og «Bps» skiller seg bare med én stor bokstav, men med faktoren åtte.
• Kilobit per sekund (kbit/s) – Kilobit per sekund er 1 000 bit per sekund, altså 125 byte per sekund. Det var modemtidens enhet: ITUs standard V.90 fra 1998 ga opptil 56 kilobit per sekund nedstrøms og 33,6 oppstrøms over telefonnettet. Fellene er to. Kilo betyr her alltid 1 000, aldri 1 024. Og 56 kilobit per sekund er 7 kilobyte per sekund, ikke 56 – modemet lastet ned en megabyte på knapt to og et halvt minutt. Også dagens bredbånd selges i bit og ikke i byte.
• Megabit per sekund (Mbit/s) – Megabit per sekund er den enheten bredbånd, wifi og mobilnett selges i: én million bit per sekund, altså 125 000 byte per sekund. Nkoms dekningsundersøkelse for 2024 viser at 99,1 % av norske hjem har tilgang til minst 100 megabit per sekund. EØS-reglene om åpent internett krever at avtalen forklarer minste, normalt tilgjengelige, høyeste og markedsførte hastighet, men navngir ingen enhet. Fellen er faktoren åtte: 100 megabit per sekund gir 12,5 megabyte per sekund i nedlastingsvinduet.
• Gigabit per sekund (Gbit/s) – Gigabit per sekund er én milliard bit per sekund, altså 125 megabyte per sekund eller 1 000 megabit per sekund. Enheten måler fiberforbindelser, datasenternett og ethernetstandarder, og Nkom oppgir at 96,2 % av norske hjem hadde tilgang til minst 1 gigabit per sekund i 2024. En film på 5 gigabyte tar teoretisk 40 sekunder. To feller. Et gigabitabonnement gir ikke gigabyte per sekund. Og den virkelige hastigheten er alltid lavere enn lenkehastigheten, for protokollene tar sitt.
• Byte per sekund (B/s) – Byte per sekund er åtte bit per sekund og grunnenheten for hvor fort filer flyttes. Filer måles i byte, så programmer som kopierer og laster ned, viser hastigheten i byte per sekund med prefikser, mens bredbåndsabonnementer regnes i bit. Sammenhengen er nøyaktig en faktor åtte: et modem på 56 000 bit/s gir høyst 7 000 byte per sekund. Fellen er symbolene, der B betyr byte og b bit. Programmer kan dessuten regne kilo og mega binært, slik at samme hastighet får ulike tall.
• Kilobyte per sekund (kB/s) – Kilobyte per sekund er 1 000 byte per sekund, altså 8 000 bit per sekund. Enheten hører til de langsomme overføringene: modemstandarden V.90 ga 56 kilobit per sekund, som er høyst 7 kilobyte per sekund. Fellen er stor bokstav og binærprefiks. Mange programmer skriver K når de mener 1 024, og GNU coreutils påpeker at tradisjon og POSIX lar k bety kibibyte. Da kan «100 KB/s» være 102 400 byte per sekund, 2,4 % mer enn 100 kB/s.
• Megabyte per sekund (MB/s) – Megabyte per sekund er én million byte per sekund, altså åtte millioner bit per sekund. Enheten står i nettleserens nedlastingsvindu, i filoverføringer og på minnekort og SSD-er, mens nettverk og abonnementer regnes i megabit per sekund. Sammenhengen er nøyaktig: 12,5 megabyte per sekund er 100 megabit per sekund, for én byte er åtte bit. Fellen er den samme faktoren åtte den andre veien – den som ser 12 megabyte per sekund på et hundremegabits abonnement, har fått det avtalen lover.
• Gigabyte per sekund (GB/s) – Gigabyte per sekund er en milliard byte per sekund, altså 8 gigabit per sekund. Enheten måler raske tilkoblinger og rask lagring. Bransjeorganisasjonen USB-IF oppgir for USB4 opptil 40 eller 80 gigabit per sekund, som er 5 og 10 gigabyte per sekund. En fil på 50 gigabyte tar altså teoretisk 10 sekunder over 40 gigabit per sekund. Fellen er at produsenter skriver Gbps for bit og GB/s for byte, og de to ser nesten like ut. Dessuten kan GB/s i et program være gibibyte per sekund, 7,4 % mer.