Regn om effekt

Om enhetene

• Watt (W) – Watt er SI-systemets sammenhengende enhet for effekt, én joule per sekund, og Den internasjonale komiteen for mål og vekt formulerte den i 1946 som den effekten som på ett sekund gir energien én joule. Forskriften om målenheter fører den opp blant de avledede SI-enhetene, og lyskilder, ladere, varmepumper og husholdningsapparater merkes i watt. Fellene er to. Watt er effekt og wattime energi. Og enhetsnavnet skrives med liten bokstav, mens symbolet er stor W.
• Kilowatt (kW) – En kilowatt er 1 000 watt og den gyldige effektenheten for kjøretøy: EUs typegodkjenningsdokumenter krever motorens største nettoeffekt i kilowatt, og førerkortforskriften setter grensene i kilowatt – klasse A2 krever høyst 35 kilowatt og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kilowatt per kilo. Ladere, varmepumper og solcelleanlegg merkes også i kilowatt. Én kilowatt er 1,360 metriske hestekrefter og 1,341 mekaniske. Fellen er kW mot kWh: én kilowatt i én time er nøyaktig én kilowattime.
• Megawatt (MW) – En megawatt er én million watt, for prefikset mega betyr 10⁶, og som desimalt multiplum av watt en gyldig enhet. Den måler kraftverk, nett og store forbrukere: Kvilldal kraftverk i Suldal, Norges største målt i installert effekt, har 1 240 megawatt. Fellen er effekt mot energi. Gikk Kvilldal for full effekt et helt år på 365 døgn, ville det bli 10,9 terawattimer, mens Statkraft oppgir en årlig produksjon på 3,1. Megawatt sier hvor mye som leveres i hvert øyeblikk, megawattime hvor mye som er levert.
• Hestekrefter (mekaniske) (hp) – Hestekraften finnes i flere varianter. Omregningen her bruker den mekaniske, definert som 550 fot-pound-force per sekund, altså 745,699 871 582 27 watt. Den metriske hestekraften – norske hk, tyske PS – er 75 kilopondmeter per sekund og dermed 735,498 75 watt, som Bokmålsordboka runder til 736. Den elektriske er nøyaktig 746 watt. Hestekraften står ikke i forskriften om målenheter og kan bare være en tilleggsangivelse ved siden av kilowatt. Derfor er 150 hk 110,3 kilowatt, men 150 hp 111,9.
• Hestekrefter (metriske) (hk) – Den metriske hestekraften er 75 kilopondmeter per sekund, altså nøyaktig 735,498 75 watt, og det er den norske hk og tyske PS betyr; Bokmålsordboka oppgir 736 watt. EØFs første enhetsdirektiv fra 1971 satte PS blant enhetene som skulle forsvinne senest 31. desember 1977, og i dag krever typegodkjenningen motoreffekten i kilowatt, mens hestekraften i Norge bare kan være en tilleggsangivelse. Den store fellen er den mekaniske hestekraften, hp, på 745,7 watt: 100 hk er 73,5 kilowatt, men 100 hp 74,6, en forskjell på 1,4 %.
• BTU per time (BTU/h) – Btu per time er en effekt: energi delt på tid. Med den internasjonale tabellens Btu blir én Btu per time 0,293 071 070 172 22 watt, og én kilowatt dermed omkring 3 412 Btu per time. Det er den amerikanske enheten for varme- og kjøleeffekt, og amerikanske energimerkeregler krever bassengvarmeres kapasitet i Btu per time, avrundet til nærmeste tusen. I Norge er den ingen gyldig enhet. Fellen er at bransjen skriver «12 000 BTU» når den mener per time.