Regn om lengde

Om enhetene

• Millimeter (mm) – En millimeter er en tusendel av en meter, for SI-prefikset milli betyr 10⁻³, og som desimal del av meteren er den gyldig enhet i Norge. Den er målet for små lengder og for nedbør: én millimeter nedbør er nøyaktig én liter vann på hver kvadratmeter, så ti millimeter er ti liter. Fellen er ordet mil. På engelsk er «mil» en tusendels tomme, 0,0254 millimeter, mens en norsk mil er ti millioner millimeter. Den norske er altså nesten 400 millioner ganger lengre.
• Centimeter (cm) – En centimeter er en hundredel av en meter, for SI-prefikset senti betyr 10⁻². Som desimal del av meteren er den gyldig enhet i Norge og det vanlige målet for kroppshøyde, klesstørrelser og møbler. Norske menn er i snitt 180,7 centimeter høye og norske kvinner 167,3. En tomme er 2,54 centimeter, så en sekstommers skjerm måler drøyt 15 centimeter på diagonalen. I det gamle CGS-systemet var centimeteren grunnenhet. Symbolet er cm og ser likt ut i entall og flertall.
• Meter (m) – Meteren er SI-systemets grunnenhet for lengde og fastsettes av Generalkonferansen for mål og vekt. Siden 1983 er den strekningen lyset går i vakuum på 1/299 792 458 sekund, og i 2019 ble definisjonen formulert om til en fast verdi for lyshastigheten. Forskriften om målenheter gjør den gyldig i Norge, og Justervesenet er nasjonal måleteknisk myndighet. Kartverket oppgir dybdene i norske sjøkart i meter fra sjøkartnull. En norsk mann er i snitt 1,807 meter høy. Den norske fellen er ordet mil: 10 000 meter mot 1 609 i en engelsk mil.
• Kilometer (km) – En kilometer er 1 000 meter, for prefikset kilo betyr 10³. Veg- og kartavstander oppgis i kilometer, og vegtrafikkloven setter den alminnelige fartsgrensen til 50 kilometer i timen i tettbygd strøk og 80 utenfor, der ikke annet er skiltet. Én kilometer er 0,621 engelske mil. Navnene er den egentlige fellen: en norsk mil er 10 kilometer, en engelsk mil 1,609 og en nautisk mil 1,852. Den gamle norske landmilen var lengre enn alle tre, 11,3 kilometer.
• Mil (mil) – En mil er 10 kilometer. Ingen myndighet fastsetter den: den står verken i SI eller i forskriften om målenheter, som krever SI-enheter. Bokmålsordboka fører den likevel opp som «lengdemål lik 10 km», og den lever i dagligtale i Norge og Sverige. På vegskilt og i handel brukes kilometer. Den gamle norske landmilen var 18 000 alen, altså 11,3 kilometer, og dermed lengre enn både den svenske på 10,7 og den danske på 7,5. Milen ble satt til jevne 10 kilometer da metersystemet kom i 1875.
• Tommer (in) – En tomme er en tolvtedels fot, og foten er en tredjedels yard på nøyaktig 0,9144 meter etter yard- og pundavtalet fra 1959, så tommen blir nøyaktig 2,54 centimeter. Den brukes over hele verden for skjermdiagonaler, rør- og skruedimensjoner og dekk- og felgmål, og som alminnelig lengdemål i USA. I Norge kan den bare stå som tilleggsangivelse ved siden av den metriske. Den gamle norske tommen etter loven av 1824 var større, 2,61 centimeter, og levde lenge videre i båtbygging og trelast. Tegnet ″ betyr også buesekund.
• Fot (ft) – En fot er per definisjon en tredjedels yard, og yarden har siden 1959 vært nøyaktig 0,9144 meter. Det gir 0,3048 meter, eller tolv tommer. Forskriften om målenheter åpner for andre enheter i sjøfart, luftfart og jernbanetrafikk når internasjonale konvensjoner krever det, og de norske lufttrafikkreglene oppgir derfor høyder som «600 m (2000 fot)». Den amerikanske survey foot var en anelse lengre og ble avviklet 1. januar 2023. Den gamle norske foten var kortere, 0,313 74 meter.
• Yard (yd) – En yard er siden 1959 nøyaktig 0,9144 meter, fastsatt i yard- og pundavtalen mellom seks land, og deles i tre fot eller 36 tommer. I Norge er den ingen gyldig enhet og kan bare stå som tilleggsangivelse. EUs enhetsdirektiv gjør unntak for vegskilt i Storbritannia og Irland, og britiske skilt kan oppgi avstander under en halv mile i yard, avrundet til nærmeste ti. Der ligger også fellen: «m» på et britisk vegskilt betyr miles, ikke meter. Og 100 yard er bare 91,44 meter, 8,6 % kortere enn hundre meter.
• Engelske mil (mi) – En engelsk mil er 1 760 yard, og siden yarden er nøyaktig 0,9144 meter, blir milen nøyaktig 1 609,344 meter, eller 5 280 fot. Den står på vegskilt og i fartsangivelser i USA og Storbritannia, og EU-retten gjør uttrykkelig unntak for britiske og irske skilt. I Norge kan den bare stå som tilleggsangivelse. Den farligste forvekslingen er den norske milen: 10 000 meter mot 1 609, altså en faktor 6,2. En nautisk mil er noe tredje, 1 852 meter.
• Nautiske mil (M) – En nautisk mil er nøyaktig 1 852 meter, fastsatt av en internasjonal hydrografisk konferanse i 1929 og omtrent ett bueminutt langs en meridian. Forskriften om målenheter fører den opp blant enhetene som er definert uavhengig av SI, og tillater den bare i sjø- og luftfart. Etter territorialfarvannsloven går sjøterritoriet 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene, altså 22 224 meter. Fellen er ordet sjømil: Bokmålsordboka kjenner det både som nautisk mil og som en eldre lengdeenhet til sjøs på 7 420 meter. En norsk mil er 10 000 meter.