Regn om volum

Om enhetene

• Milliliter (ml) – En milliliter er en tusendel av en liter og dermed nøyaktig en kubikkcentimeter. SI-brosjyren regner literen som et historisk navn på kubikkdesimeteren, og den står i forskriften om målenheter, så milliliter er gyldig enhet i Norge og målet for legemiddeldoser, drikkevarer og kosmetikk. I amerikanske næringsdeklarasjoner er en teskje 5 milliliter, en spiseskje 15 og en kopp 240. Den gamle betegnelsen «cc» betyr det samme, men frarådes. Ved legemidler skal en skje aldri erstatte et mål i milliliter, for skjestørrelsen varierer fra land til land.
• Centiliter (cl) – En centiliter er en hundredels liter, altså 10 milliliter, og som desimal del av literen en gyldig enhet i Norge. Den er drikkevarenes mål. Håndboken «Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer» fra Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet regner et glass hvitvin som 10 centiliter, et glass rødvin som 12, et glass sterkvin som 6 og et glass brennevin som 4 centiliter. Fellen er at tre prefikser ligger tett: centi, desi og milli skiller seg med en faktor ti, så 4 centiliter er 0,4 desiliter og 40 milliliter.
• Desiliter (dl) – En desiliter er en tiendedels liter, altså 100 milliliter, og som desimal del av literen en gyldig enhet. Det er oppskriftsmålet i Norden og Sveits, mens britiske og amerikanske oppskrifter ikke bruker det i det hele tatt, men regner i milliliter og kopper. En desiliter er knapt en halv amerikansk kopp, som rommer 236,6 milliliter. Det gamle norske rommålet potten var 0,9651 liter, altså nær ti desiliter. Den vanligste forvekslingen er desi og deka: en tiendedel mot ti.
• Liter (l) – Literen er ingen SI-enhet, men SI-brosjyren regner den som et historisk navn på en multippel av en SI-enhet, og forskriften om målenheter fører den opp som et særskilt navn på kubikkdesimeteren, med symbolet l eller L. Den brukes for drikkevarer, drivstoff og emballasjevolum, og prisopplysningsforskriften krever enhetspris per liter for varer som selges etter volum. Fra 1901 til 1964 var literen i stedet definert som volumet av ett kilogram vann, og den var da 28 milliondeler større enn i dag. «ltr» er ikke noe symbol.
• Kubikkmeter (m³) – En kubikkmeter er volumet av en kube med sider på én meter, altså 1 000 liter, og SI-systemets sammenhengende enhet for volum. På vannregningen er den ikke alltid med: ifølge SSB hadde bare 40,8 % av husholdningsabonnentene vannmåler i 2025, og uten måler betaler husholdningen et stipulert årsgebyr. SSB anslår husholdningsforbruket til 163 liter per person i døgnet, som blir omkring 59,5 kubikkmeter i året. En kubikkmeter vann veier omtrent ett tonn. Fellen er skaleringen: en kube med sider på to meter rommer åtte kubikkmeter, ikke fire.
• Teskjeer (ts) – En teskje er 5 milliliter som målenhet i matlaging, og Bokmålsordboka forkorter den ts. Håndboken «Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer» fra Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet regner også en teskje væske som 5 milliliter, men skiller mellom måleskjeen på 15 milliliter og en vanlig spiseskje, som bare rommer 11. Faste varer måles med toppet skje. Ved legemidler holder ingen av dem: Helsenorge ber foreldre gi flytende medisin med målesprøyte eller måleskje fra apoteket, for teskjeen fra kjøkkenskuffen er ikke nøyaktig nok.
• Spiseskjeer (ss) – En spiseskje er 15 milliliter, og det er verdien både i metriske oppskrifter og i amerikansk næringsdeklarasjon. Tre teskjeer på 5 milliliter går på en spiseskje. Ved siden av det finnes et eldre amerikansk handelsmål på en halv fluid ounce, altså 14,79 milliliter. I matlaging betyr forskjellen ingenting, men ved dosering gjør den det: en skje skal aldri erstatte et mål i milliliter, for skjestørrelsen varierer fra land til land.
• Amerikanske kopper (cup) – En amerikansk kopp er åtte fluid ounces, altså en sekstendedels gallon, som gir nøyaktig 236,588 236 5 milliliter. I amerikanske næringsdeklarasjoner gjelder i stedet den avrundede forskriftsverdien 240 milliliter. Koppen er oppskriftsmålet i USA, og i Norge kan den bare stå som tilleggsangivelse. En kopp er knapt 2,4 desiliter, ikke 2,5, og det er den vanligste feilen i oversatte oppskrifter. To tall er altså i omløp for det samme målet, handelsmålet 236,6 og merkeverdien 240 milliliter.
• Fluid ounces (fl oz) – En amerikansk fluid ounce er en 128-del av en amerikansk gallon, altså nøyaktig 29,573 529 562 5 milliliter. Den står på amerikansk emballasje og i oppskrifter, og en amerikansk kopp rommer åtte av dem. I næringsdeklarasjonen regner USA derimot med avrundede 30 milliliter. I Norge er den ingen gyldig enhet og kan bare være en tilleggsangivelse. Fellene er to. En fluid ounce er et volum, mens en ounce er en vekt. Og den britiske fluid ouncen er 3,9 % mindre, 28,41 milliliter, selv om den britiske pinten er større.
• Britiske fluid ounces (fl oz (UK)) – En britisk fluid ounce er en tjuendedels britisk pint, altså nøyaktig 28,413 062 5 milliliter, og 160 av dem går på en imperiegallon. I britisk handel kan den siden 1. januar 2000 bare stå som tilleggsangivelse. Fellen er at den er mindre enn den amerikanske fluid ouncen på 29,57 milliliter, selv om den britiske pinten er større: den rommer 20 britiske fluid ounces, den amerikanske bare 16. At en fluid ounce vann veier omtrent en unse, 28,35 gram, er ingen tilfeldighet: gallonen fra 1824 rommet ti pund vann.
• Amerikanske pint (pt) – En amerikansk pint er en åttendedels amerikansk gallon, altså nøyaktig 0,473 176 473 liter, og rommer 16 amerikanske fluid ounces. Den brukes i amerikanske oppskrifter og på emballasje, der føderal lov krever en metrisk mengde ved siden av. I Norge er den ingen gyldig enhet. Den britiske pinten er 20 % større, 568 milliliter, og rommer 20 britiske fluid ounces. USA har dessuten en tørrpint for tørre varer, 0,551 liter. Fellen er oversettelsen: en amerikansk pint er 4,73 desiliter, ikke en halvliter.
• Britiske pint (pt (UK)) – En britisk pint er en åttendedels imperiegallon, nøyaktig 0,568 261 25 liter, fastsatt i Weights and Measures Act 1985. Den er et av de få unntakene i EUs enhetsdirektiv: fatøl, cider og melk i returflaske kan selges i pint i Storbritannia, og skjenkemålene er regulert til en tredjedels, en halv og to tredjedels pint. I Norge er pinten ikke noe gyldig handelsmål. Den britiske pinten er knapt seks desiliter, en femtedel mer enn den amerikanske på 473 milliliter, og rommer 20 fluid ounces mot 16.
• Amerikanske gallon (gal) – En amerikansk gallon er 231 kubikktommer, som med tommen på nøyaktig 2,54 centimeter gir 3,785 411 784 liter. Den deles i 128 fluid ounces og er målet for drivstoff og store væskemengder i USA, der også myndighetenes drivstoffstatistikk regnes i dollar per gallon. I Norge selges drivstoff i liter, og gallonen er ikke noe gyldig handelsmål. Den britiske gallonen er en femtedel større, 4,546 09 liter, og deles i 160 fluid ounces. Forskjellen slår rett igjennom på miles per gallon.
• Britiske gallon (gal (UK)) – En britisk gallon, imperiegallon, er nøyaktig 4,546 09 liter og deles i åtte pints eller 160 fluid ounces. Siden 1. oktober 1995 kan den bare brukes som tilleggsangivelse i britisk handel, og drivstoff selges i liter. Likevel lever den videre: trykt bilreklame skal oppgi drivstofforbruket i miles per gallon, ved siden av et metrisk mål som liter per 100 kilometer. Fellen er at USA har en annen gallon, 3,785 liter. Den britiske er 20 % større, så samme bil får høyere mpg i Storbritannia enn i USA.